Giverkart

 

Det er alltid noen som vil konkurrere med andre, enten det er naboen, nabokommunen, nabofylket eller andre landsdeler. Og så lenge konkurransen er sunn og hjelper et godt formål, er det bare morsomt. TV-aksjonen er et godt eksempel på en sunn konkurranse. Mange konkurrerer med naboen om å samle inn mest eller gi mest. Folk oppfordrer hverandre til å gi, og bedriftene gjør det samme. De forteller hvor mye de har gitt, og oppfordrer en konkurrent til å gi et tilsvarende beløp. En slik giverstafett kan bidra til at folk gir litt ekstra. Alt i alt handler det jo om godhet, om positivitet og om å gi litt tilbake. Spør du oss, er det mye bedre at folk konkurrerer om slike ting enn om hvem som har størst grill!

Konkurranse mellom kommuner

NRK lager alltid giverkart som forteller hvor mye som er samlet inn per innbygger, ikke bare på landsbasis, men på fylkesbasis og kommunebasis. Da kan man se hvilke kommuner som samler inn mest per innbygger, og hvem som samler inn minst. Kanskje man blir skuffet over egen kommune, men det kan bidra til økt engasjement neste år, slik at man kan slå nabokommunene. For det er alltid morsomt å være bedre enn nabokommunen, også når det kommer til giverglede. På samme måte kan man også konkurrere på fylkesnivå og landsdelsnivå.

Hvor finnes statistikken?

NRK er flinke til å opplyse om innsamlingen, hvem som samler inn mest og minst. De har egne kart og statistikker over hvert års aksjon, slik at folk kan se hvor bra kommunen deres gjorde det på landsbasis, og hvor det er rom for forbedring. Vil man gjøre det ekstra spennende, kan man til og med sette opp to kommuner eller fylker mot hverandre for å sammenligne dem. Finn statistikk for TV-aksjonen hos NRK (https://www.nrk.no/tvaksjonen/statistikk/). Her finnes oversikten over innsamlede kroner per innbygger både i hele landet, i hvert enkelt fylke og i hver kommune.

Kamp

Hvert år blir det arrangert kommunekamper og storbykamper, der kommuner og byer kjemper om å gi mest. Noen ganger utfordrer de hverandre direkte gjennom media i forkant, for å skape litt ekstra engasjement blant egne innbyggere. Informasjon om giverstafetter og konkurranser finnes blant annet på nettsiden giverstafett.no (https://giverstafett.no/).

Man finner også informasjon om innsamlingen på lokale nettsider og i lokalaviser. De kan fortelle hvor mye som ble gitt i nærområdet.

Utkantstrøk gjør seg bemerket

På statistikken er det ofte utkantstrøk som gjør det best. Kommunene Utsira og Svalbard har en tendens til å ligge på topp i innsamlede midler. Det skyldes ikke bare at hver enkelt innbygger gir mye på selve innsamlingsdagen. Disse kommunene er også flinke til å lage arrangementer og samle inn penger i forkant, slik at totalsummen per innbygger blir ekstra høy. Og det er ofte de som klarer å skape mest engasjement, og er flinkest til å finne på aktiviteter, som kommer høyest på statistikken.

Bruk statistikken aktivt

Det er selvfølgelig litt flaut å være nederst på statistikken, enten nederst i sitt fylke eller nederst på landsbasis. Det viser at kommunens innbyggere ikke var engasjerte nok, og da må både kommunen og lokale foreninger ta et tak slik at engasjementet blir større neste år. Selvsagt vil kommuner som har store bedrifter lettere hevde seg, ettersom bedriftene kan gi store summer, men utkantkommunene viser at det ikke nødvendigvis trengs store bedrifter for å samle inn mange penger. Det handler om engasjement og gode ideer for å samle inn penger. Kommuner som bare satser på bøssebæring den ene dagen har vanskeligere for å hevde seg i statistikken. Statistikken kan derfor gi tips om hvordan man bør forbedre seg til neste år, og kommuner som kommer lavt på oversikten bør kanskje ha som mål å øke det innsamlede beløpet neste år.