Om TV-aksjonen

TV-aksjonen er den største innsamlingsaksjonen i Norge. Aksjonen blir sendt på riksdekkende TV på NRK på selve innsamlingsdagen. I tillegg lager NRK reportasjer i forkant av innsamlingen, der de forteller mer om organisasjonen som skal få pengene, og hvordan pengene skal brukes.

Hvem får pengene?

Hvert år velges en organisasjon som skal få pengene fra aksjonen. Mottakerorganisasjonen blir valgt ut året i forveien. Alle veldedige organisasjoner som er registrert i det norske Innsamlingsregisteret kan søke om å få tildelt aksjonen, og det er NRKs innsamlingsråd som tar det endelige valget. Det er strenge retningslinjer for hvem som kan få penger fra aksjonen. NRK krever også god forvaltning av innsamlede penger og rapportering om bruken av pengene. Reglene har alltid vært strenge, men det ble innført enda strengere etisk retningslinjer i 2014 og 2015.

NRK eier TV-aksjonen, og innsamlingsrådet tildeler aksjonen og følger opp i ettertid, med rapporter og regnskap om bruk av pengene. Men det er selve mottakerorganisasjonen som driver årets innsamling. Organisasjon som får penger oppretter sekretariat, aksjonskomiteer i fylker, fylkesaksjonsleder og kommunekomiteer. Organisasjoner kan også søke om å få aksjonen selv om de har hatt aksjonen tidligere. Flyktningerådet og Kirkens Nødhjelp har fått tildelt aksjonen flest ganger.

Innsamlingsdagen

TV-aksjonen har vært arrangert siden 1974. Den blir arrangert en søndag i oktober, og NRK bruker mye av sendetiden sin denne dagen til nettopp TV-aksjonen. Seertallene var nok høyere før NRK fikk konkurranse fra andre kanaler, men fortsatt er det mange som er innom innsamlingsaksjonen på TV for å få med seg mer om innsamlingen og opptellingen, samt høre på god musikk. Dessuten er det spennende å se hvordan det går, og få med seg informasjon om prosjektene som pengene går til.

Grunnpilaren i TV-aksjonen er 100 000 bøssebærere som går fra dør til dør over hele landet. I tillegg til at det samles inn penger på denne klassiske måten, får aksjonen penger fra bedrifter og enkeltpersoner. Det arrangeres også en auksjon der kjendiser gir bort ting eller opplevelser, og seerne kan by på gjenstandene. Som regel er folk ekstra rause når de byr, og betaler gjerne overpris, ettersom de vet at pengene går til et godt formål.

Grasrotengasjement

TV-aksjonen er helt avhengig av grasrotengasjement. Derfor er det også viktig for NRK at aksjonen har stor tillit i befolkningen, og det er nettopp derfor innsamlingsrådet har så strenge krav til mottakerne av pengene. Innsamlingen er basert på stor grad av frivillig innsats, ikke bare fra bøssebærerne og opptellerne, men også fra barn, ungdom og voksne som samler inn penger i forkant av aksjonen. Bedriftsgaver kan være store og viktige, men uten grasrota ville ikke aksjonen komme opp i like store summer. Og folk har mange ideer. Kirkene gir som regel kollekten fra innsamlingsdagen til TV-aksjonen, mens barn baker kaker, selger leker eller tegninger. Mange ungdommer har også lotterier eller kakebasar, eller selger ting de har laget for å gi penger til TV-aksjonen.

Verdens største dugnad

TV-aksjonen kalles også verdens største dugnad, nettopp på grunn av den frivillige innsatsen. TV-aksjonen er størst i verden både når det gjelder antall frivillige som deltar, og innsamlede midler per innbygger. De siste årene har aksjonen stort sett kommet over 200 millioner kroner totalt. Toppnoteringen kom i 2014, da det ble samlet inn 251 millioner til Kirkens Nødhjelp, og deres aksjon for å gi rent drikkevann til folk i fattige land. 2015 var et relativt dårlig år. Hvor mange penger som kommer inn, er ofte avhengig av hvilken sak pengene går til. Noen saker engasjerer mer. Stort engasjement er viktig for å få høye summer, og god informasjon om prosjektene på forhånd hjelper også. NRK lager mange innslag om TV-aksjonen, men mottakerorganisasjonene må også selv bidra til å skape engasjement.